hits

PerErikGG.Blog.no

Norske sidestykket til pererikgg.com.

Har vi rett til å feire våre egne helligdager?

  • Publisert: 25.11.2017, 19:17
  • Kategori: Politikk
  • Har vi rett til å feire våre egne helligdager?

    At stat og kirke er skilt i verden, er et meme og ikke noe mer. Mange tenker kanskje at Kristendommen i Norge er kulturarv og at vi står fritt til å feire de helligdagene vi ønsker. Det er ikke det som står i Norske lover og kalenderen.

    Det er nærmest forbudt å jobbe Lørdager, Søndager og Kristne helligdager. Nærmest 60-70 obligatoriske og 52 halvveis obligatoriske helligdager(Lørdager). I tillegg kommer 5 ferieuker, som du ikke kan plassere helt som du vil; 25 dager. Å bestemme sine egne helligdager, er i aller høyeste grad et privilegium tillagt Kristne, muslimer mm. Arbeidsmiljøloven og fagforbundene er med på diskrimineringen. Hvorfor er helligdager viktigere, enn en bursdag? Det bør være opp til den enkelte, i samarbeid med bedriften å bestemme?

    Følg Religiøs lov eller så blir arbeidsgiver bøtelagt, er mantraet. Om kristen lov skal brytes? Må det kompenseres med overtidstillegg. Det betales av 'arbeidsgiver'(egentlig arbeidstakere som ikke jobber overtid, kunden og sluttbruker av produkter). Hvis det var noen på jobb i helgen, så hadde det ikke vært behov for overtid. For å jobbe på Søndag, må du ha en spesifikk jobb eller ansette deg selv. "Arbeider rettigheter" puhh.

    Vi har et fast antall arbeidstimer og reguleringer over hvor mye som kan jobbes i uken og i skift. Arbeid utover dette, er overtid og skal føre til en straff hos arbeidsgiver i form av overtids tillegg. Det er motivasjon for å få arbeidsgiver til å ansette flere arbeidere og ikke overbelaste sine nåværende arbeidsgivere. Dette er jeg for. Men hvorfor må det være Søndag, for alle sammen?

    Den økonomiske byrden av systemet.

    Mat 

    Det blir mer kasting av mat. Ferskvarene i butikkene går ut på dato over helgen. Her går det metriske tonn matvarer fra Nederland, i søpla. Mens ungdommen blir fattigere og driver med dumpster diving. Dumpster diving i Norge? Hvor har vi fått til det? Esj.

    Brustabu

    Å forby butikker å ha åpent, hvis de er større enn x? Butikkene må lage ekstra påbygg for å holde åpent på Søndager. Kostnader i materialer og oppvarming øker. Det blir mer kasting av mat. I brustabuer, ligger produktene urørt i hyllene; 6 dager i uken. Dette uten å generere profit. Resultatet kommer på kassalappen og i redusert lønn hos de ansatte. Til tross for dette, så er det lønnsomt. For å holde stengt, er enda dummere.

    Produksjon 

    Det koster mer å produsere. Det er mange maskiner forbundet med produksjon, disse har en investerings kostnad og en klimakostnad. Hvis en bedrift kun holder arbeidet i gang 5 dager i uken, reduseres utnyttelsen av disse maskinene med ca 30%(2/7 deler). Å holde åpent er også et dårlig valg, dette straffes med overtid og helgetillegg. Effektivitet og lønnsomhet av å drive bedrift reduseres. Det blir vanskeligere å starte nye bedrifter. Tenk å drive en stor gård, med ansatte som skal ha fri på sommeren.

    Trafikk

    Alle skal ha fri de samme to dagene og kjøre til jobb de samme fem dagene. Dette gir økt trafikk på spesifikke tider. Som reduserer kapasiteten på veiene, øker tiden biler bruker i kø og gjør behovet for veier blir større. Dette har kostnader for enkeltindivider rent økonomisk, tap av fritid og en reduksjon i klima.

    Studenter

    Studenter i dag er avhengig av å stipend og lån. Å få tak i jobb er vanskelig. I uken må studentene studere på kveld, i konkurranse med vanlige ansatte. De vanlige ansatte har mer å tilby, de kan jobbe forutsigbart og på dagtid. I helgen er det vanskelig å utnytte den ledige tiden, for da er det meste stengt. Mange studenter går ut av studielivet, med ingen eller lite arbeidserfaring og studie gjeld. Arbeidserfaringen de har, er lite relevant til det de skal jobbe som. Unødvendigheten skyldes diskrimineringen i arbeidsmarkedet, i form av stengning. Det er tilgjengelig arbeid, det er kjøpere som trenger produktene, maskinene nødvendig for produksjon er der; men det er ikke lov å bruke de.

    Utland

    Vi importerer produkter fra utlandet isteden for å eksportere. Hele landet taper, men også fattige land. Vi reduserer mengden tilgjengelige varer og øker prisen kunstig. Disse varene kunne vi lagd selv. De fattige landene har ikke muligheten til å produsere disse produktene og på grunn av oss, er det vanskeligere å kjøpe de også. Ikke kjekt, for de som lever på 1 dollar dagen.

    Overtid

    Er overtid en ekstra inntekt? I systemet vi har, er det en reduksjon på 30% effektivitet. Ikke glem ekstra utgifter i veier og transport, som kommer på skatten og reduksjon i lønn. Med effektivisering, er det kanskje mulig å ha samme velstand uten overtid. Kveldsåpent kan øke effektiviteten ytterligere. Å ha ulike arbeidstider er helt normalt i butikker, men i industri er det nesten uhørt. Her er det også rom for bedre utnyttelse.

    Hva jeg skulle likt å sett

    Modernisering

    Færre maskiner med høyere utnyttelse, gjør det lettere å investere i nyere teknologi. Mindre renter, maskiner blir nedbetalt fortere. Det er et incentiv for å effektivisere, redusere klimabelastninger og belastninger på ansatte.

    Frihet

    Jeg kunne godt å ha tenkt å tatt de dagene som er frie og brukt de mere fritt. Det er lett regnet 60 helligdager + 25 ferie + 52 Lørdager; som er ca 137 dager. Arbeidstakere og arbeidsgivere kunne bestemt fordelingen. Jeg hadde tatt en fridag her og der. Jeg kunne dratt til varmere strøk om vinteren. Der er det mindre behov for oppvarming og mindre belastning på klimaet. Størsteparten av økologisk produksjon i Norge, er også på pause i denne perioden. Da kan vi spise import varer der de produseres. I varmere strøk, er det høytid for produksjon. Midt på sommeren er det for varmt å produsere mat der. Fuglene har skjønt det.

    Effektivisering

    I nord er det 3 måneder uten sol og mye kulde. Her er det mye å hente. Generelt sett. Jeg argumenterer for å øke effektiviteten, for å få flere goder. En økt effektivisering og eksport isteden for import, kan gi større grunnlag for faste stabile stillinger.

    #blogg #filosofi #religion #humanisme #arbeid #arbeidsmiljøloven #politikk #pererikgg #miljø #klima

  • Publisert: 25.11.2017, 19:17
  • Kategori: Politikk
  • 1 kommentarer
  • Bør vi importere mer mat?

  • Publisert: 24.03.2017, 00:14
  • Kategori: Politikk
  • Vi kan ikke spare klimaet ved å slutte å produsere kjøtt der vi kan bruke vannkraft som drivstoff og eksportere mat fra der de bruker kull. Framtiden er store automatiserte elektriske høstere som kan samle in tusenvis av tonn med korn og høy uten å bry seg om det heller litt. Norge er et teknologisk utviklet land med mye kreativitet. Norge har også mye areal per innbygger og med bedre teknologi som kan utnytte dette arealet, bør vi eksportere mer mat. Dette er det mye penger å hente i. Mat vokser faktisk på trær. Norge er i dag eksportør av grønn energi.



     

    Hvis teknologien tar over, trenger vi færre bønder?

    Det er ikke bare i bonde bransjen det skjer teknologiske framskritt. Dette skjer over alt i samfunnet. Når det meste gjøres av maskiner vil det bli mindre arbeid på alle sammen. Så det trenger ikke å bli færre bønder av den grunn. Den tradisjonelle strukturen med små gårder er truet i dagens marked. Dette kan motvirkes ved samarbeid ved å dele på effektive teknologiske løsninger som ikke er lønnsomme på mindre gårder. Det dukker stadig opp nye måter å utnytte mat på, hvis vi ser på land som er tettere befolket. Så er mat utnyttelsen presset til sine ytterpunkter. I Asia spises både insekter, giftige dyr og planter. Norge har et enormt potensiale til å levere mat til slike markeder. De har en enorm mangel på kvalitetsvarer.



     

    Koster det mye penger å produsere mat i Norge?

    De fleste kostnadene som er assosiert med matproduksjon er fiksjonelle. De eksisterer ikke. Fordi mesteparten av pengene som blir betalt til bøndene blir brukt i Norge. Det er mer en omfordeling av velstand i nasjonen. Hvis jeg gir 100 kroner til en annen nordmann, så har ikke Norge blitt fattigere. Men det koster meg 100 kroner, det samme når jeg kjøper et Norskt produkt. Hvis jeg gir 40 kroner for en billigere vare i utlandet, så blir Norge 40 kroner fattigere. Men bonden får ikke noen penger. Det er her motivet til overklassen blir tydelig. For å da få penger til å leve må bonden levere et service produkt til overklassen. Mens de rike overklasse menneskene får beholde sin velstand. Hvis bonden får til å produsere nok mat til å eksportere kan det endre maktbalansen på en slik måte at både overklassen og arbeiderklassen blir rikere. Dette vil ikke overklassen ha noe av for da mister de muligheten til å mikrostyre andre.

    Hvordan påvirker mat-import andre land?

    At Norge er med å handler på verdensmarkedet driver matprisene opp. Det er de fattigste landene som ikke har råd til å betale. Dette fører til sultkatastrofer og økonomiske tap som deres økonomi ikke klarer å bære. Det gjør det igjen vanskeligere for de å få råd til helsetjenester, utdanning osv. Mangel på helsetjenester i utviklingsland fører til videreføring av sykdommer som kunne vært utryddet og høy barne dødelighet. Barnedødelighet har en sammenheng med befolkningsvekst, der land med høy barnedødelighet har høy populasjons vekst. Flere forskere mener dette skyldes at mennesker føder flere barn når det er usikkerhet om de overlever. Jeg slenger med en graf som viser sammenheng med barnedødlighet og populasjonsvekst. Vi tenker ofte at det er motsatt, men slik er det ikke. 

     

    For å leke med grafen klikk på lenken: www.bit.ly/2kNBK2n
    #politikk #bønder #mat
  • Publisert: 24.03.2017, 00:14
  • Kategori: Politikk
  • 0 kommentarer